Breivika hytteforening er en relativt ny hytteforening i et godt etablert hytteområde. Foreningen ble stiftet sommeren 2006. Foreningen har 52 medlemmer/hytteeiere og området strekker seg fra badestranden i Breivika og ut til Rusodden.

Hytteforeningen er en overbygning over to veilag og et vannverk og ivaretar medlemmenes felles interesser i området. Hyttebebyggelsen er i hovedsak fra 1950 – 1960 tallet og vannforsyning og vei ble etablert på 1970- og 1980 tallet. Alle medlemmene har adresse til Lensmannsveien.

Styret i Breivika Hytteforening

Historien bak Uråsleina Vannverk og Vegprosjekt

Uråsleina Vannverk

Uråsen er det offisielle navnet på skråningen ned til sjøen fra der det øvre pumpehuset ligger. Fra gammelnorsk var en lein uttrykk for en skråning mellom to høyder og Uråsleina kan da bety skråningen nedenfor Uråsen (Ottosen, 1976).

De fleste hyttene i området ble bygget fra 1950- 1960. Alle hentet drikkevann fra bekken som renner ned mot Solfjell fram til tidlig på 1970-tallet. Da begynte bekken å bli mer og mer tørrlagt og Kristian Ottosen og Erik Olaussen la sine tanker i «bløt» om hvordan de skulle løse vannproblemet for hyttene i området. Tanken om å bore etter vann begynte å bli aktuell. Stemningen blant 5 av hyttenaboene gjorde at Ottosen søkte Hurum kommune 24.07.74 om tillatelse til å bore etter vann. Boretillatelsen ble gitt på betingelse av godkjenning for borestedsvalg fra skogbestyrer Håkon Eliassen, Holmsbu.

Det var viktig å finne ut hvor sjansen for å finne vann var størst. Engebaks Brønnboring deltok på to befaringer. Deretter ble Norges Geologiske Undersøkelser kontaktet om sakkyndig bistand. Statsgeolog Erik Rohr Torp ledet den endelige befaringen og bestemte nøyaktig borested innenfor det området som var godkjent av Eliassen.

Boringen begynte i mars 1976 og det ble funnet vann på 67 meters dyp. Borehullet ga en vannmengde på 2000 liter pr.time og jubelen var stor. Videre arbeid var avhengig av formelle tillatelser for oppføring av pumpehus og framføring av strøm. Oppføring av pumpehus og strekk av vannledninger ble gjort på dugnad og pumpen ble startet i juni 1976. . Vannverket hadde 13 medlemmer ved utgangen av det første driftsåret.

Flere hytter ønsket tilknytning til vannverket i årene som fulgte. I 1984 ble det gitt tillatelse til boring av et brønnhull til. Det ble funnet vann på 63 meters dyp, 53 meter under havoverflaten. Vannet var av god kvalitet og pumpehuset var i drift i juli 1985. Pumpehusene er registrert i Hurum kommune som Uråsleina 1 og Uråsleina 2. Vannforsyningen fra de to pumpehusene ble samkjørt. I 1986 leverte vannverket vann til 32 hytter.

Kristian Ottosen hadde ansvaret for vannverkets drift siden vannverket ble etablert i 1976 og ønsket at noen andre skulle overta i 1991. For å sikre videre kontinuitet i vannverkets daglige ledelse, ble det enighet om at Knut Vidar Olsen, svigersønn av vannverkets første tekniske sjef, Erik Olaussen, skulle gå inn som forretningsmessig leder av verket. Knut Vidar Olsen deltok i oppbyggingen av vannverket helt siden arbeidet med dette begynte. Han var også villig til å overta ansvaret for veiens drift, på brukernes vegne.

Rørleggermester Erik Bråthen overtok det tekniske ansvaret for vannverkets drift etter Erik Olaussen fra 1988.

Takket være god dugnadsånd, engasjement og interesse for fellesskapet fra initiativtakerne og noen av medlemmene, har vannet fortsatt å flyte til samtlige andelshavere i Uråsleina vannverk. I 2012 er 41 hytter tilknyttet vannverket.

Uråsleina vegprosjekt

Drømmen om å kunne kjøre bil til nærmere hytta, var en drøm Kristian Ottosen og Erik Olaussen delte. I nært samarbeid med Håkon Eliassen, ville de se på muligheten for å oppgradere traktorveien i Solfjelleina, til å bli framkommelig med bil. Klarsignal ble gitt i 1984 og veien ble åpnet i 1986. De første årene var det var det mye vedlikehold. Kostnadene ble dekket av driftsfond og utstrakt dugnadsarbeid fra deltakerne i prosjektet.

I 1991 hadde vegprosjektet 12 medlemmer (Ottosen, 1991). Siden den gang har medlemstallet økt til 22 brukere i 2012.

Forfatter av historisk resyme: Eva Presterud Olsen, 2012

Kilder:

«Rapport om bygging av Uråsleina vannverk» Kristian Ottosen, 1976
«Notat til samtlige deltakere i Veiprosjekt Rødtangen» Kristian Ottosen, 1991