Fra Talestation til 4G

Telefonens historie på Rødtangen speiler på sin måte stedets historie og betydning i nyere tid. Rødtangen fikk Hurums aller første telefon, Holmsbu-abonnentene var listet under «Rødtangen Station» lenge før telefonnumrene ble tatt i bruk, Rødtangen har én av få vernede og fortsatt operative telefonkiosker i Norge, og snart kommer Telenor med ny 4G basestasjon til et sted nær deg. På Rødtangen.

Hovedillustrasjonen viser telefonkatalogen for Rødtangen Station anno 1901 fra en mikrofilm innhentet fra Telemuseet av Erik H. Larsen. Abonnentene var så få at telefonistinnene ikke hadde behov for telefonnumre. Både ordfører Carl Aas og talestasjonen i Holmsbu var tilknyttet Rødtangen stasjon i 1901.

Behovet for å kommunisere med omverdenen var viktig på Rødtangen, som et sentralt sted for toll- og lostjenester, fyr- og tåkevarsling. På menyen til Holmsbu Bad og Fjordhotell kan vi lese at telefonsentralen ble flyttet til Holmsbu i 1904. Det var nemlig fra Rødtangen den ble flyttet. Rødtangen fikk sin sentral i 1891, som det første stedet i Hurum (Eier, 1969). Dette forteller oss mye om stedets betydning den gangen. Siden dette var private anlegg, har en ingen sikre opplysninger for å datere når sentralene ble åpnet, men telefonkatalogene kan gi en nokså sikker pekepinn (Telemuseet).

Et morsomt leketøy, uten praktisk betydning

Graham Bells demonstrerer telefonoppfinnelsen sin. Bildet er utstilt på TelemuseetGraham Bell, oppfinner av telefonen, demonstrerte oppfinnelsen sin på Børsen i Drammen i 1877 og forfatteren Elias Kræmmer forteller om den i romanen «Glade ungdom» utgitt i 1936, s. 61. Demonstrasjonen gikk ut på å la to menn i adskilte rom snakke med hverandre. Dette vakte en reaksjon hos tilskuerne som om det var en tryllekunst. Én ga seg ende over og utbrøt lattermildt: «Jagu kan det være nok tulleprat vi har her i byen, om vi ikke ogsaa skal høre paa alle sladrekjærringene baade i Holmestrand og paa Kongsberg. Da ville det bli hyggelig aa leve!» En annen sa: «Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri.» (Dahl, Tor Edvin, Terje Ellefsen & Anne Solberg 1993, Hallo? Norges telefonhistorie. Gyldendal).

(Elias Kræmmer var pseudonymet til Anthon Bernhard Elias Nilsen, grunnlegger av blant annet Tofte Cellulosefabrik i 1897 og Hurum Cellulosefabrik i 1906).

 

 

Rødtangen Station

Bidet viser en telefonsentral. En trekasse montert på veggen med propper, ledninger og kontakter. Bildet har jeg tatt på TelemuseetPerioden 1855-1920 var pionertiden i norsk telehistorie. Telefonselskapene var private og telefonen på Hurum var en del av «Drammen Oplands Telefonselskab». Det fikk konsesjon i 1889 og ble overtatt av Staten ved Telegrafverket i 1908. Linjen til Hurum ble lagt opp i 1891 (Lenæs, Ingolf 1966, Privattelefonen i Norge, Norsk Landstelefonforening) og telefonstasjonen på Rødtangen var den første i Hurum. (Eier, Sigfred L 1969, Hurums Historie bind 2 Bygdehistorie 1807–1940. Hurum Bygdeboknemnd, Buskerud). I følge opplysninger fra Telemuseet kan sentralen ha vært plassert hos Andreas Kjekstad. Han var gårdeier på Holtnes gård i folketellingen i 1865, men ikke i folketellingen for 1900.

Dette tyder på at sentralen kan ha vært på Holtnes eller i et hus under Holtnes før 1900, mest sannsynlig huset som i dag har adresse Lodssstien 1.

Som regel var det de som drev næringsvirksomhet som fikk telefon tidlig. Å ha telefon privat var ganske så eksklusivt på den tiden. I 1901 kostet et telefonabonnement cirka 80 kroner per år og de kunne snakke så lenge de ville. Sett i forhold til en gjennomsnittlig årsinntekt for en mannlig arbeider på 303 kroner i året, var et telefonabonnement relativt dyrt (Telemuseet).

I 1904 ble sentralen flyttet til Holmsbu, og Signe Marie Iversen ble ansatt som telefonistinne der.

I begynnelsen var lønnen hennes 33 kroner i året (Eier, 1969). Før radioen ble vanlig og rikskringkastingen nådde Holmsbu, hengte hun opp værmeldingene som hun mottok over telegrafen, utenfor huset. Signe Marie Iversen drev sentralen i Holmsbu helt til den ble lagt ned i 1956. Hun fikk kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt arbeid og innsats for lokalsamfunnet. Hun var en miljøfaktor.

 

Signe Marie Iversen ved sentralen i Holmsbu som i dag har adresse Storgaten 7. Fotoet er utlånt av nåværende eiere, Rolf Bjerke Larssen og Anne Kari Hoel, som Signe var grandtante til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

Huset med telefonsentralen ble kalt «Signehuset». Telefonledningene sees på veggen. Skriften på det ovale skiltet på veggen skal sikkert fortelle at her finnes telefonsentral og telegraf. Signe er damen til høyre. Mannen er hennes bror, Johan Iversen. De øvrige er Johans kone, «Milla», og datteren Dagmar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om abonnentene

Ordfører Carl Aas

Carl Aas gårdeier på Aas gård og ordfører i Hurum fra 1893 til 1902. I tillegg var han stortingsrepresentant for Høyre fra 1900 til 1906.

Lodsformann Andreassen

Julius Martin Andreassen (f. på Rødtangen i 1857) var sjømann da han giftet seg med Antonie i 1893. Han ble far til datteren Agnes året etter. Julius var landhandler på Rødtangen i 1900-tellingen og trengte da telefonen i den næringen også. De bodde i huset «Fremtiden» i Folketellingen i 1910 og da står han oppført som «lodsformann». I 1916 giftet datteren Agnes seg med folkeskolelærer Iver Kornelius Eriksen Strømme.

Konsul Jens Gram

Jens Gram, Konsul Jens Grams oldebarn, forteller at Jens Gram var dansk visekonsul og eide og drev trelasthandelen Nøstet Bruk ved Drammen. På seiltur oppdaget han og hans kone Solfjeld, husmannsplass under Skjøttelvik gård. De kjøpte eiendommen og bygget sin hytte der i 1897.

Kaptein A. Petersen

Han mangler jeg opplysninger om. Det er mulig at han hadde sommersted på Rødtangen, siden jeg ikke finner ham i folketellingene.

Holmsbu Talestation

Holmsbu Talestation lå i Schulerud-gården i Storgaten 17 i Holmsbu – der blant andre Brødr. Jensen holder til i dag. I 1885 bodde Fredrik Schulerud her med sin kone Hansine Gustava og tre barn. Han drev «assortert Husholdningshandel, Bageri, Mejeri og Isbedrift samt Fiskeri og Jordbruk.»

Drammens Toldkammer

Til sammen bodde det åtte personer i «Rødtangens Toldvagthus» ved folketellingen i 1900.

 

Talestasjon

Talestasjonen på Rødtangen var en bemannet telefonkiosk og forløperen til den røde telefonkiosken vår. De som ikke hadde telefon hjemme, måtte hit for å få satt opp en telefonsamtale. Vanligvis var den plassert i et privat hjem. En kunne ikke ringe direkte til den en skulle snakke med. Man løftet opp røret og sveivet på en sveiv for å opprette kontakt med telefonsentralen. Der satt det telefonistinner som koblet samtalen videre.

Telefonistinnene

Å være telefonistinne ble ansett som «fint» arbeid. Damer fra de «kondisjonerte» søkte slikt arbeid og brøt med datidens forventninger om at kvinner skulle bli forsørget. Til nød var det til da godtatt at de forsørget seg selv som guvernanter eller lærerinner. De fleste yrkesaktive kvinner måtte slutte å arbeide hvis de giftet seg. Da Telegrafverket overtok som arbeidsgiver, ble det opprettet «lavere lønnede stillinger for kvinnelig personale». Begrunnelsen var at telefonistinnene kunne bo gratis hjemme til de giftet seg og derfor ikke trengte penger til å betale husleie. Gifte kvinner fikk ikke fast stilling som telefonistinner. Hvis noen ønsket å gifte seg, måtte de slutte i jobben med denne begrunnelsen gjengitt fra Telegrafbladet, 1913: «Ti mens den ugifte har anledning til at hvile ut og samle kræfter i sin fritid, maa den gifte derimot vareta sine pligter i hjemmet, som kræver sin fulde hengivelse og arbeidskraft. Dette vil uværgerlig kræve mer og mer permission og svække hendes interesse for etatsarbeidet.» (Dahl, 1993).

Frøken Marie Olsen

Digitalarkivet viser at Marie Olsen ble født på Rødtangen i 1867. Hennes far var losen Oluf Martinsen, sønn av fyrvokteren Martin Olsen. Som 18-åring var hun tjenestepike I Kristiania og bodde i Parkveien 5.

Hun var fadder til Johan Marinius, sønn til losen Bernt Hansen Tjømøe og hans kone Gustava i 1889, så da var Marie tilbake på Rødtangen.

Folketellingene for 1900 viser at Marie bodde sammen med sin mor, som var enke, og to av sine elleve søsken. Faren døde av tæring, bare 60 år gammel. Marie Olsen må ha vært en driftig dame. Hun var både «telefonistinde», «poståpnerske» og drev hønseri.

Ved folketellingen i 1910 bodde hun i posthuset på Rødtangen, var fremdeles ugift og hadde yrke som «poståpnerske». 

En tinglysningsprotokoll viser at hun betalte en obligasjon på 1.200 kroner i Boligbanken i 1906. Dagfinn Leiknæss f. 1903 i Kristiania, bodde sammen med henne i posthuset. Han står oppført som losjerende/hørte til i familien.

Hun overdro skjøtet på eiendommen til sin bror Kristian Olufsen/Olsen i 1938. (Det ligger ved en attest fra lensmannen i Hurum om at Kristian Olufsen og Kristian Olsen er en og samme person). Åtte år senere overføres en obligasjon fra Kristian Olsen til Dagfinn Leiknæss.

Det er grunn til å tro at frøken Marie Olsen forble ugift.

Talestasjonen ble siden flyttet hjem til losen Oscar Breda Hansen, som bodde i Rennaveien i nærheten av skolen. Han hadde også tilsynet med tåkeluren.

Talestasjonen ble avviklet i 1949/1950.

 

 

Oscar Breda Hansen på talestasjonen. (Rødtangen vel og vannverk 1997, Historiske glimt fra Rødtangen, s. 64 Foto: Seierstad)

 

Telefonkiosken

Som oftest forbindes kulturminner med hus, gravhauger og tufter. Men kulturminner kan også være knyttet til teknologi, industri og kommunikasjon fra vår egen tid og kalles for nyere tids kulturminner. Historien om telefonkiosken er på mange måter historien om oss som kom hit på 1950-tallet. For en drøy generasjon siden var en fornøyd hvis det ikke var for langt å gå til nærmeste telefonkiosk. Telefonkiosken avløste talestasjonen og ble også omtalt som taleboks. Behovet for telefonkiosker skyldtes lange ventelister for private telefoner, som dessuten var kostbare. Det ble satt opp mange telefonkiosker rundt om i landet og de var alle like, tegnet av arkitekten Georg Fasting fra Bergen. På grunn av utbredt hærverk og lav lønnsomhet er det praktisk talt ingen kiosker igjen på små steder i Norge. Telefonkiosken på Rødtangen anses som et landemerke og teleikon og er blant de 100 Riksantikvaren har fredet og som derfor fortsatt holdes i drift. Dermed vil Rødtangens «lille røde» på jordet stå som et nyere kulturminne for telekommunikasjon også for framtiden.

 

«Telefonkioskgeneralen» påpekte manglende vedlikehold og mye buskas rundt kiosken vår i 2010.

Kilde Telefonkiosken.org.

Telefon på hytta

For å korte ned de lange ventelistene på private telefoner startet Televerket en storstilt oppgradering fra manuelle til automatiske telefonsentraler i store deler av Norge på syttitallet (Telemuseet). Så sent som i 1980 sto imidlertid fortsatt over 80 000 i kø for å få telefon. Bare noen år senere var ventelistene så godt som borte, og i løpet av åttitallet fikk vi endelig mulighet til å få fasttelefon på hytta. Det husker vi som en stor begivenhet.

Mobiltelefon

De første mobiltelefonene besto av en koffert med blyakkumulator som batteri i tillegg til håndsettet, og ble ansett for å være små og lette om de veide under 5 kilo. På slutten av 80-tallet var mobiltelefonen begynt å bli en liten datamaskin. OL på Lillehammer i 1994 satte fart i mobilbruken og i 1997 hadde Telenor Mobil én million abonnenter i Norge. Men fortsatt var både mobiltelefonen og bruksmulighetene i sin spede barndom.

4G

Nå er det smarttelefoner som gjelder. De er både en praktisk nødvendighet og et morsomt leketøy. Det de brukes aller minst til, er samtaler. Behovet for økt dekning, datakapasitet og båndhastighet i nettet øker svært raskt.

Her er Telenors nye basestasjon planlagt å liggeTelenor er tett på denne utviklingen og har lenge ønsket å etablere en ny basestasjon for mobilt bredbånd, telefoni og NMT900 nettopp på Rødtangen. Planen var at masten skulle bygges og settes i drift i 2011 (Skriv fra Breivika hytteforening, 2011 ). Men det har vært krevende å finne en egnet plassering på Rødtangen fordi hele området er historisk grunn. De har ikke fått byggetillatelse ennå, så stasjonen blir ikke satt i drift før tidligst i 2015. Stasjonen er planlagt med mast og antenner på åsen sørøst for Rødtangen.

Med etablering av ny basestasjon på Rødtangen vil brukerne der få mye bedre signalstyrke og hastighet. De som er i nærheten av basestasjonen og kan se masta/antennen, vil få vesentlig bedre signal. Stasjonen planlegges for både 3G og 4G.

Ringen er sluttet

Fra å ha hatt Hurums aller første telefon og den aller første lokale telefonsentralen, er Rødtangen igjen i ferd med å bli det nye lokale midtpunktet for telekommunikasjon, denne gangen for superraskt mobilt bredbånd.

Ringen er på en måte sluttet.