Aksjon mot svartelistede/fremmede arter på Rødtangen sommeren 2025
Aksjon mot svartelistede/fremmede arter på Rødtangen sommeren 2025
Det er mange uønskede, fremmede arter på Rødtangen, og de sprer seg. Blant dyr er det særlig brunsnegler på land og Stillehavsøsters i sjøen som er utbredte og en plage. Blant planter er det langt flere arter. Mange sprer seg i stort antall, og en art, Parkslirekne, er i tillegg til dette «farlig». Dersom den «tar over» en tomt, vil det representere en bruksforringelse. Det kan bli både dyrt og vanskelig å bli kvitt den. De andre planteartene er ikke like «farlige», men vi ønsker likevel å unngå en uhemmet spredning.
Alle plantene som er beskrevet her er «svartelistet». Det betyr at de skader det naturlige økologiske systemet i kystlandskapet. Bildene er tatt fra Artsdatabanken.
RVV-styret ønsker derfor sommeren 2025 å ha en aksjon for å fjerne så mange uønskede planter som mulig.
Parkslirekne skal ikke inngå i denne aksjonen og skal ikke kastes i containerne. Grunnen er den ekstremt store spredningsfaren ved at små biter av plantemateriale som spres kan gi opphav til nye planter. Vi oppfordrer likevel grunneierne til å luke vekk plantene nå. Vi har snakket med gartner Ravnsborg, og han sier at dersom man kutter plantene akkurat nå og legger dem til tørk et sted noen dager (for eksempel innendørs så plantematerialet ikke kan spres), kan de kastes i restavfallet når planten er helt tørr (og død). Dersom man kuttet større mengder og de ikke tørkes ihjel, skal de has i sekker og leveres på avfallsmottak. Antagelig vil de der bli kastet i «brennbart». De må ikke kastes i kompostbinge på egen tomt! Dersom man oppdager Parkslirekne på egen tomt eller ved siden av, kan man bare kutte dem fortløpende fra nå av og utover hele sommeren. Da vil røttene etter hvert dø av mangel på næring.
Fjerning av Parkslirekne på større områder vil kreve et eget opplegg med involvering av fagfolk, og det vil derfor ha kostnader. Tiltak mot Parkslirekne vil bli fremmet som egen sak på årsmøtet 19. juli.
I det følgende er det en beskrivelse av de uønskede plantene og hva man skal gjøre med dem. Plantene er presentert omtrent i den rekkefølge de blomstrer. Noen kommer opp tidlig og blomster tidlig. Disse kan lukes vekk og kastes i dugnadscontaineren helgen 10-11 mai. I juli, når de andre artene har kommet opp, vil RVV-styret få satt opp en container som skal stå i flere uker, og hvor dere kan kaste planter dere har fjernet. Dere kan fjerne planter både fra egen tomt og fra kommunal grunn. Parkslirekne skal altså ikke kastes i disse containerne, verken 10 mai eller i juli-august.
Gravmyrt
Blomstrer i april og mai. Lukes vekk og kastes i container for hageavfall eller leveres på mottak utenom dette.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Russekål og vinterkarse
Disse to er slektninger og ganske like. De blomstrer begge i april/mai og er ikke hageplanter, men ugress. Vi oppfordrer til å fjerne så mange som mulig nå i våres, og ta resten utpå sommeren, før de rekker å sette frø. Kastes til dugnaden 10. mai og i container senere på sommeren.
Vinterkarse
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Russekål
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Lupin
Lupin er an gammel hageplante, som sprer seg i stort omfang. Det er flere arter. Ulempen med lupin er at den binder nitrogen fra lufta. Dette fører til mer næringsrik jord, som utkonkurrerer andre arter. Lupiner er lite insektvennlige sammenlignet med de naturlig hjemmehørende artene. Vi oppfordrer til å fjerne alle, både i egen hage og utenfor hage. Må fortrinnsvis graves opp. Hvis ikke man klarer det, kutt dem og fjern dem før de setter frø. Kastes i container til dugnaden og senere på sommeren.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Gullregn
Et prydtre, som sprer seg. Treet blomstrer i mai. Hele treet er giftig, spesielt frøene, så den er uønsket også av den grunn. Det er ikke så utbredt på Rødtangen. Kuttes ned og kastes i containere.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Rødhyll/buskhyll
Rødhyll er en busk/lite tre som blomster i mai (akkurat nå) med grønn-hvite blomster og som gir røde, ikke- spiselige bær om høsten. Dette er ikke en hagebusk, men mange har den på tomta si uten å ha noen spesiell glede av den. Mange tror den er en naturlig hjemmehørende art, men det er den altså ikke. Fra egen tomt sprer den seg til nabotomtene og med fugler. Vi oppfordrer til å kutte dem ned. Etterpå må nye skudd fjernes helt til rota dør (det tar 1-2 somre). Kuttes ned og kastes i containerne 10. mai og/eller senere i sommer.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Mispel (flere arter)
Mispel-artene er flere typer busker, noen ganske krypende og noen større. De er opprinnelig hageplanter, og er mye brukt i hekker. Siden de er veldig tørketålende, er de vanskelig å erstatte med andre planter, men vi oppfordrer til å fjerne de buskene man ikke har behov for å ha i hagene sine, og alle utenfor tomta.
Krypmispel:
Blankmispel:
Vintermispel:
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Junisøtmispel/blåhegg
Dette er ikke det hjemlige heggetreet, men en fremmed art. Den har nok kommet inn som en hageplante, men er vel ikke av de mest nødvendige, så fjern den på egen tomt eller utenfor hvis dere finner den.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Høstberberis
Dette er en prydbusk med pigger ved bladfestene. Det er den eneste berberis-arten som er et problem. Vi oppfordrer til å fjerne dem. Siden de er så piggete, må man først kutte ned alle greiene og deretter grave opp rota, eller kutte alle skudd inntil rota dør.
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Vanlig syrin
Syriner er en etablert hageplante. Det er mange arter, og det er bare en type, vanlig syrin, som er et problem. Det er den lys lilla som har enkle, dvs. ikke-fylte blomster. Vi oppfordrer til å fjerne de buskene som står utenfor egen hage, og de i egen hage dersom man ikke ønsker dem lenger.
Foto: Oddvar Pedersen, CC BY 4.0
Praktmarikåpe
En hageplante som sprer seg. Vi oppfordrer til å fjerne den der dere ser at den har spredt seg utenfor egen hage, og vurdere om dere egentlig trenger den som hageplante.
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Skogskjegg
En hageplante som sprer seg. Vi oppfordrer til å fjerne den der dere ser at den har spredt seg utenfor egen hage, og vurdere om dere trenger den som hageplante.
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Rynkerose
Dette er en gammel, populær hagebusk som sprer seg kraftig. Vi oppfordrer til å fjerne den der den har spredt seg utenfor egen hage. Det mest sette stedet på Rødtangen er ved bryggeanlegget. Der er det plantet rynkerose, og ved kantene er det mispel. RVV og Båtforeningen bør samrå seg om hva vi skal gjøre med det området.
Foto: Oddvar Pedersen, , CC BY-SA 4.0
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Gravbergknapp
En hageplante som sprer seg. Den har forskjellig sjatteringer av rosa, fra blekrosa til mørk rosa. Vi oppfordrer til å fjerne den alle steder den er «overflødig», og vurdere om man trenger den som hageplante.
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Fagerfredløs
En hageplante som sprer seg mye. Vi oppfordrer til å fjerne den alle steder der den er overflødig, og vurdere om man trenger den som hageplante. Bortlukede planter bør ikke kastes i komposten, men i restavfallet. De kan kastes i containeren i sommer, og på dugnaden 10. mai.
Foto: Tiril Myhre Pedersen, CC BY 4.0
Krypfredløs
En krypende slektning av Fagerfredløs. Vokser i plener og på kanter. Vi oppfordrer til å fjerne de som er «overflødige».
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Kanadagullris
Denne er det svært store mengder av på Rødtangen, blant annet i Rasmusbakken og ved pumpehuset. Den sprer seg kraftig og blir helt dominerende. Den blomster i juli/august. De er enkle å dra opp, og vi oppfordrer derfor til å dra dem opp og ikke bare kutte den ned, og kaste dem i containeren som blir satt opp i sommer. Dersom du har den som hageplante, vurder nøye om det er nødvendig å beholde den.
Foto: Reidar Elven, CC BY-SA 4.0
Kjempespringfrø
Denne er opprinnelig innført som hageplante, men sprer seg i et omfang som gjør at den nå er mer av et «pent ugress». Den sprer seg så kraftig at dem blir helt dominerende, for eksempel på toppen av bakken før nedkjøringen til Holmsbu. Frøene spretter flere meter av gårde, så dersom man har den på egen tomt, vil den helt sikkert spre seg til nabotomtene, så av hensyn til naboene bør man absolutt fjerne den. De har pene, store rosa erteblomster blomster i juli/august. Den er veldig lett å dra opp, så det er bare å luke den vekk før den blomstrer dersom man kjenner den igjen på bladene. Stilken er kraftig og saftig.
Foto: Paul Harald Pedersen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, CC BY 4.0
Foto: Eli Fremstad, CC BY-SA 4.0
Kjempebjørnkjeks
Et stort ugress som bør fjernes. NB! Plantesaften er etsende, så man må benytte hansker! Vokser på fuktige steder.
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Parkslirekne
Denne blomstrer sent, i september eller oktober. Derfor klarer den ikke å spre seg med frø i Norge, de blir ikke modne. Men de sprer seg ved løsrevne plantedeler. De kan overta store områder, for eksempel mellom Rødtangveien og sjøen før man kommer til Spa-hotellet og ved Pumpehuset, hvor noen sannsynligvis ulovlig har dumpet hageavfall. På grunn av denne spredningsmåten skal ikke Parkslirekne kastes i de containerne RVV-styret skal få satt opp sommeren 2025. Styret vil undersøke med fagfolk og Asker kommune hva som bør gjøres og fremme en egen sak om Parkslirekne på årsmøtet 19. juli.
Slik ser Parkslirekne ut om høsten når den blomstrer.
Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0
Slik ser Parkslirekne ut akkurat nå. Bilder er tatt på Holmsbu og langs Rødtangveien 4. mai. Dersom dere kutter dem ned akkurat nå og fortsetter med det utover sommeren, vil plantene dø fordi røttene ikke får næring. Dersom man bare lar dem stå, vil de raskt spre seg og ta over store områder, og det vil bli dyrt og arbeidskrevende å få fjernet dem.
Brunskogsnegler
Disse er en plage både for en selv og naboer. Vi oppfordrer til å drepe alle man ser på egen tomt og utenfor, for eksempel ved å klippe dem i to med en kraftig saks. Dersom de døde sneglene blir liggende, vil de lokke til seg flere snegler, som man deretter kan drepe i neste runde. Man kan også samle de døde sneglene i en pose og kaste dem i restavfallet. Det er også lurt å spre sneglegift, for eksempel Ferromol, på eiendommen flere ganger i løpet av sommeren. Denne giften er ikke skadelig for andre dyr.
Foto: Lisbeth Gederaas, CC BY 4.0
